FRAMA-automater

FRAMA-automater, 1978-1999, FE 264 og FE 1510

 Frama-automatene var rødlakkert. Jeg har ikke noe fargebilde, men her ser du en gjengivelse av en brosjyre fra Posten med en skisse av en automat (type FE 264)

Frimerker fra FRAMA-automater
ATM 1	ATM 2	ATM 3

To typer Frama-automater: Først FE 264, så FE 1510

To typer FRAMA-automater har vært brukt i Norge: Først FE 264 (fra 2.12.78, ATM 1 og 2) og senere FE 1510 (fra 16. 10. 86, ATM 3). Begge typene var produsert av det sveitsiske firmaet FRAMA AG. De ble drevet med strøm fra lysnettet. FE264 kunne gi merker i 5-øres intervaller fra kr 0,05 og opp til og med kr. 95,00 i følge Norgeskatalogen. (99,85 sier Michel fra 2013/2014). FE1510 kunne gi merker i 10-øres intervaller opp til og med kr. 99,90 (95,00 sier Norgeskatalogen for ATM 3).

Ingen av FRAMA-automatene ga kvitteringer. De vekslet heller ikke penger, men ga et merke for det beløp som kunden eventuelt hadde til gode.

RS 20.9.2016

FE 264, Automatene fra 1978, for ATM 1 og 2

FE 264 står for
	F               Frama E               Elektrisk 2               2 åpninger for myntinnkast 6               6 forskjellige mynter 4               4 trykk-knapper

Valgfrie og fast innprogrammerte pålydende verdier

FE 264 hadde, som brosjyren viser, tre trykk-knapper med innprogrammerte verdier. De tilsvarte noen av de mest brukte portosatsene, for eksempel 0100, 0125 og 0130 i 1978. I tillegg hadde apparatet en fjerde tast, merket ”Verdi”. Ved å trykke på den kunne man få ut et merke med såkalt valgfritt beløp – opptil kr 95,-. La du inn mynter for f.eks. kr 55,00 og trykket ”Verdi”, så fikk du ut et merke med frankeringsverdi kr. 55,00. (Pålydende 5500 (øre)).

Slik laget automaten merkene

Når kunden hadde betalt og trykte på en utløsertast, trådte en elektromagnet i funksjon og skjøv automatens klisjé’ mot et fargebånd. Båndet ble presset mot et papir fra en papirrull, og farge fra fargebåndet ble sittende igjen på papiret. Når avtrykket var satt, trådte framtrekkmekanismen i funksjon og trakk papiret 32 mm framover. Deretter kuttet automatens kniv papiret, og et automatmerke, som målte 32 x 40 mm, falt ned gjennom en sjakt og havnet i lukka nede på automaten hvor kunden kunne få tak i det.

Kniven kuttet slik at automatmerkene ble svakt buet i over og underkant. (Dette gjelder ikke ”printeren” i Norges Bank. Den kuttet beint).

Spor etter framtrekkmekanismen

På mange merker fra FRAMA-automatene vil du kunne finne et lite spor eller en liten fordypning i papiret langs den høyre margen på merkene. Det er spor etter automatens framtrekkmekanisme.

Klisjeer / tallklisjeer

I perioden 2.12.78 – 1-12-80 ble det brukt klisjeer som ga merker av typen ATM 1. De hadde kjennetegn 1,2,3,4 eller 5 nederst i merkebildet. Den 2.12.80 gikk man over til klisjeer som ga ATM 2 (”Norge Post”), og i 1986 fikk vi klisjeer som ga oss ATM 3 (”Norge Noreg”).

Hovedklisjeen for ATM 2, laget av Knut Løkke Sørensen. I midten er det et åpent felt. Der skal tallklisjeen komme inn.

Tallene på merkene, deres pålydende verdi, ble trykt av den såkalte tallklisjeen. Denne var en del for seg selv og hadde fire roterende hjul, hvert med 10 siffer. 0 – 9. Tallklisjeene hadde fra starten av smale tall, men i 1984 gikk man over til brede tall, først i noen automater, siden i flere eller alle. Så vidt jeg vet, finnes det ikke ATM 3 (1986-utgaven) med smale tall fra noen av de egentlige automatene.

Derimot finnes det ATM 3 med smale tall fra ”printeren” i Norges Banks Seddeltrykkeri. Der unnlot man å skifte ut tallklisjeen da man gikk over til ATM 3 i oktober 1986. Seddeltrykkeriet leverte merker med smale tall lenge etter at slike tall hadde forsvunnet fra automatene som publikum hadde adgang til. Merkene fra seddeltrykkeriet ble solgt over disk og pr. postordre av Postens filatelitjeneste.

Fargebånd

De første fargebåndene som ble tatt i bruk, var av silke. De var rundvevde, og ikke sydd sammen med noen søm som kunne sette spor eller strek etter seg på merkene. (Jfr. Maassen / Weber Autommatenmarken – Handbuchkatalog 1984, side 103). Merker med overflødige streker på finnes likevel. Slike streker kan komme av f.eks. et hår eller en løs tråd som har lagt seg over fargebåndet.

Båndene ble lett for slakke etter noen bruk, og da kunne de forskyve seg ut av sporet sitt. Merker med vannrett stripe nede, eller mer eller mindre manglende trykk oppe eller nede er tegn på slik forskyving. Det skal også ha hendt at fargebånd la seg i fold eller slitnet tvers av. Det førte til merker hvor størstedelen av - eller sogar hele – avtrykket mangler.

Når slarken ble stor nok, kunne deler av fargebåndet legge seg over kniven i automaten slik at den ikke fikk gjort oppgaven sin. Resultatet kunne bli merker som hang sammen i en stripe.

I 1982 ble det tatt i bruk en ny og visstnok forbedret type fargebånd (alle brune) i kassetter. I 1984 gikk man over til bånd laget av syntetisk stoff.

Farger

Farger / hovedfarger. Farger som kommer fra originale fargebånd og fra bånd som er blitt etterinnfarget med den riktige, originale fargen, kaller vi hovedfarger. Vi har tre hovedfarger på FRAMA-merkene: lilla (lillarød) på ATM 1 og 2, brun (brunrød) på ATM 1, 2 og 3, og karminrød på ATM 3.

(Michels ATM-spesialkatalog fra 2013/2014 og katalogene til Markus Seitz hevder at karminrød («rotlila») er å finne som en hovedfarge også på atm 2. Den 15.10.86 (den siste dagen for atm 2) skal en automat i Oslo ha gitt ut ATM 2 med karminrød farge. Merkene skal ha kommet fra en automat av den nye typen, FRAMA FE 1510).

Variantfarger / fargevarianter oppsto når farger ble blandet. Det kunne skje når båndene gikk mer eller mindre tomme for farge. Da måtte nytt fargestoff tilføres med en slags pensel - eller med spray fra en sprayboks. Hvis det nye fargestoffet hadde en annen farge enn den gamle fargen på båndene, oppsto det fargeblanding / blandingsfarger og fargevarianter.

Postverket innrømmet at fargeblanding fant sted. I et brev av 9.3.1984 fra Postdirektoratet heter det at forskjellige farger var blitt blandet sammen.

Avvikende farger, varianter og nyanser kunne også oppstå på annen måte, f.eks. ved at

apparatene ble for varme.

Michel katalogiserer ikke variantfarger eller fargeblandinger.

RS 26.9.2016

”Målefjør” på papirrullen

Merkene ble trykt på papir fra ruller som ble installert i automatene. Oppå rullen inne i automaten hvilte det en ”målefjør” eller ”bryterarm”. Etter hvert som papiret ble brukt, sank målefjøra lenger og lenger ned. Like før rullen var tom, skulle målefjøra utløse et strømbrudd og sette automaten ut av drift. Når det hadde skjedd, måtte det komme en postansatt og sette inn en ny papirrull.

  

Før ny rull kunne settes inn, måtte den postansatte løfte opp målefjøra. Hvis han da ikke var forsiktig, kunne han komme til å bøye den litt. Bare en aldri så liten bøy kunne være nok til at automaten endret oppførsel. Den kunne komme til å ”tro” at det ennå var en del papir igjen på rullen, mens den i virkeligheten var (nesten) helt tom. Dette kunne føre til at strømmen ikke ble brutt i tide. Det kunne igjen føre til at automaten tok imot penger uten å kunne levere merker - fordi det var slutt på papiret.

Røde sluttstriper på ATM 1 med lyst papir

Noen har hevdet at merker med røde sluttstriper er et resultat av bøyd målefjør. Automatene skulle i utgangspunktet ha vært innstilt slik at strømmen ble brutt før man kom til de røde stripene som skulle varsle om at automaten var nær ved å gå tom for papir, hevdes det.

Sluttstripene begynte ca 1,5 meter før enden på rullen. De strakte seg så i en lengde av ca 50 - 60 cm før det var slutt på dem. Da gjensto det ca. en meter med vanlig papir uten striper før rullen var kommet helt til endes.

Dobbelt og flerdobbelt trykk

Enden av papirremsa på rullen var limt fast i en liten papphylse i sentrum av rullen. Selv om klisjeen og framtrekkmekanismen fikk arbeide, så ville mekanismen som regel ikke klare å dra den fastlimte enden av papirremsen løs fra papphylsa. Likevel kunne framtrekkmekanismen kanskje klare trekke papiret et par mm eller cm framover for hvert trykk. Resultatet kunne iallfall bli at man fikk såkalte dobbelttrykk – to eller flere trykk på samme merket.

Kniven i automaten var også i arbeid ettersom strømmen ikke var brutt. Dette førte lett til at merker med dobbelttrykk kunne bli kuttet i småbiter – 4 cm brede og kanskje bare et par centimeter eller millimeter høye. Dobbelt- eller flerdobbelt trykk forekommer ikke ofte.

Knapp for testmerker (0000-trykk) inne i automaten

Hvis de postansatte ville se om en automat fungerte som den skulle, kunne de trykke ut et testmerke pålydende 0000. Det var en knapp for slike merker inne i automaten, og den var låst, slik at kundene ikke kunne komme fram til denne knappen.

Det kunne være naturlig for de ansatte å trykke ut en 0000 ved flere anledninger – for eksempel: Når de hadde skiftet papirrull, skiftet eller etterinnfarget et fargebånd, tømt myntsjakten for mynter som hadde kilt seg fast, eller når de hadde tømt et pengeskrin som hadde blitt fullt av mynter, tømt papirsjakten for automatmerker som hadde kilt seg fast og hopet seg opp, osv

0000-merker ble ettertraktet av atm-samlere, iallfall i Tyskland. I det tyske bladet Michel Rundschau var det i oktobernummeret fra 1978 en liten artikkel om at det skulle komme ut automatmerker i Norge. Et atm med pålydende verdi 0000 var avbildet.

Tastaturet på de første frama-automatene (FE 264, 1978)

1,00	1,25	1,30	Verdi
O	O	O	O

Fast innprogrammerte verdier:

Alle de 5 forsøksautomatene hadde 4 taster. 3 av tastene var merket med et visst beløp – 1 tast for kr. 1,-, en tast for 1,25 og 1 for 1,30. Vi kaller disse beløpene for fast innprogrammerte verdier. Til å begynne med hadde alle de 5 forsøksautomatene verdiserien 1,00 / 1,25 / 1,30 fast innprogrammert.

Etter noen måneder ble imidlertid automaten på Oslo Lufthavn omprogrammert til å vise 1,00 og 1,25 og 1,80. Så fra automat nr 2 har vi altså to serier:  1,00 / 1,25 / 1,30 og serien 1,00 / 1,25 / og 1,80

Senere ble automatene omprogrammert til andre verdier

1,00	1,25	1,80	Verdi
O	O	O	O

Noen valører var lette å skaffe, andre vanskeligere

I 1970-årene hadde de mynter pålydende 5, 10, 25 og 50 øre og 1 og 5 kroner. Merker med disse ”myntverdiene” kunne man skaffe seg forholdsvis lett - ved å legge inn bare en mynt. Ville du ha et merke til f. eks 50 øre, så puttet du inn en 50-øring og trykte på knappen for beløp. Men ville du ha et merke til for eksempel kr. 0,40 eller 0,70 eller kr. 6,25 (porto for ekspressbrev), så måtte du legge inn minst 3 mynter. F. eks. en femmer, en en-krone og en 25-øring for et merke til kr 6,25.

Godtok mynter som var satt ut av kurs

FRAMA-automatene av typen FE-264 godtok gamle mynter så lenge automatene var i bruk.

I Michels ATM-katalog fra 1994 heter det:

”Sommeren 1986 ble alle de 35 automatene tatt vekk. …. da de fremdeles godtok gamle mynter til 5 og 25 øre.” Disse myntene var imidlertid blitt satt ut av kurs allerede i 1984. Automatene godtok altså gamle, ugyldige mynter i en periode på over to år. En ombygging av automatene for å utelukke utgåtte mynter, ville i følge postforvaltningen bli for dyr.

De nye automatene (type FE 1510) som vi fikk i 1986, godtok ikke 5- og 25-ører.

Poststeder med automater av typen FE 264 (ATM 1 og 2):

ATM 1: I prøveperioden 2.12.1978 – 1.12.1980 var det satt ut automater på disse 5 poststedene:

Oslo Sentrum	Oslo Lufthavn	Bergen	Trondheim	Tromsø

ATM 2: Den 2.12.1980 ble automater tatt i bruk på 25 nye steder. Det blir automater på til sammen 30 steder når en regner med automatene på de 5 forsøksstedene fra 1978:

Her er de 5 stedene som hadde hatt automater fra før (fra 2.12.1978):
Oslo Sentrum, hovedhallen	Oslo Lufthavn	Bergen hovedpostkontor	Trondheim hovedpostkontor	Tromsø Hovedpostkontor
Følgende 25 steder fikk automater i drift for første gang den 2.12.1980:
Ankertorget, Oslo	Blindern, Oslo	Egertorget, Oslo	Postens filatelitjeneste	Grorudhagen, Oslo
Hammersborg, Oslo	Homansbyen, Oslo	Kringsjå, Oslo	Lambertseter, Oslo	Linderud, Oslo
Majorstua, Oslo	Oslo postterminal, verdi.	Oslo Sentrum, forhallen	Oslo Sentrum, pakkepost	Pipervika, Oslo
St. Olavsplass, Oslo	Stortinget, Oslo	Stovner, Oslo	Torshov, Oslo	Tveita, Oslo
Vaterland, Oslo	Veitvedt, Oslo	Vika, Oslo	1349 Rykkin	1300 Sandvika

På hovedpostkontoret i Oslo var det 3 automater: En i hovedhallen, en i forhallen og en på pakkepostavdelingen. I forhallen var det ingen betjenisgsskranke og ikke noe stempel. Merker fra automaten i forhallen kunne stemples ved en av skrankene i hovedhallen, for eksempel med stempel OSLO SENTRUM 3.

I 1981 ble det satt opp nye automater også på disse 5 stedene:
Hovseter, Oslo (22.7.81)	1430 Ås (21.7.81)	1450 Nesoddtangen (24.8.81)	1473 Skårer (27.7.81)	6000 Ålesund (1.9.81)

I 1983 ble automaten på Rykkin tatt ned og flyttet til:

Kalvskinnet, Trondheim (10. 5. 1983) Merke stemplet Kalvskinnet mangler dessverre

Dette vil si at automater av typen FRAMA FE 264 har vært i bruk på 36 steder i Norge

Alle postkontorene hadde mer enn ett stempel. Her er noen ”ekstrastempler” fra noen av stedene:

Postens filatelitjeneste	Postens filatelitjeneste	Oslo Postterminal, verdi	Oslo lufthavn	Tromsø

 FE 1510 – nye FRAMA-automater i oktober 1986

Nye automater av typen FE 1510 ble tatt i bruk i oktober 1986. Noen av dem ble tatt i bruk allerede en eller flere dager før perioden med ATM2 løp ut. Den 15.10.86 skal det iallfall ha vært ATM2 å få fra en FE 1510-automat ved postterminalen / postgirobygget i Oslo; jfr. Michel ATM-Spizialkatalog 2013/14. Vi har også sikre opplysninger om at en FE 1510-automat var i drift i PFTs lokale i Kirkegata i Oslo før den 16.10.1986.

Den 16.10.86 gikk man over til ny klisje og ATM 3 i alle automater som da var i drift (9 stk.).

FE 1510 hadde ingen fast innprogrammerte verdier, men et tastatur omtrent som på en lommekalkulator. På FE 1510 kunne kundene selv taste og programmere inn de verdiene de ville ha (i 10-øresintervaller fra 0010 og opp til og med kr. 99,90).

Ellers var FE 1510 i hovedtrekkene lik FE264.

rs 20.9.2016

Poststeder med automater av typen FE 1510 (ATM 3):

Fra og med 16. 10. 86, automater på 9 steder:

Oslo Sentrum	Oslo Lufthavn		Bergen	Trondheim		Tromsø
Postens frimerketjeneste Oslo	Stovner, Oslo		Oslo postterminal, Verdiavdelingen	”Oslo86”, Sjølyst (16. – 19.10.1986)
Senere ble det i tillegg satt opp automater på 3 andre steder: (I parantes: Tidspunkter iflg. Michel ATM-katalog 2002):
Nardosletta, Trondheim FD: 6.10.89 iflg I.P. i NFT 6/2001 (Michel sier ?? 1993 - ?? 1995)		Oslo Sentralstasjon (jernbanest.) FD: 31.3.89 iflg I.P. i NFT 6/2001 (Michel sier april 1993-13.10.1997)			8600 Mo ”Fremtidens postkontor” (10. 2. 1992–april 1995)

FD = første deg i bruk. I. P. er Ivar Pedersen som skrev en artikler om norske automatmerker i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr. 5 og 6 / 2001. H. Andersen har merker fra Nardosletta stemplet allerede i 1990. Se bilde. Han har også merker stemplet Oslo Sentralstasjon 23. 4. 90

Alt i alt skal automater av typen FE 1510 ha vært brukt på 12 steder i Norge.

OBS! I de her viste oppstillingene over ATM 1 og ATM 2, er det ikke alltid samsvar mellom merke og stempel. Flere av merkene er hentet fra automater på andre steder enn det poststedet som stempelet viser.

”Printeren” i Norges Bank.

Printeren ble brukt til produksjon av ATM 2 og ATM 3 for salg pr. postordre og over disk hos Postens filatelitjeneste. (PFT solgte ikke ATM 1).

Noen antar at ATM1 med varianten «tykt hjørne» også kan komme fra en «printer». Vi vet ikke om antagelsen er rett.

På Postens filatelitjeneste ville de ikke stå og trykke ut ett og ett merke til kundene. Filatelitjenesten ordnet seg derfor med ”innkjøp” av merker ”en gros” fra en ”printer” i Norges Banks Seddeltrykkeri. Trykkeriet leverte merker fra printeren til filatelitjenesten i konvolutter a 100 merker. Til tider må trykkeriet ha levert merkene til Filatelikontoret i Postdirektoratet som så sendte dem videre til filatelitjenesten.

På noen konvolutter var merkene benevnt som «frankeringsmerker», på andre (fra/via Postdirektoratet) var de kalt «automatfrimerker».

Banken sier: Frankeringsmerker	Postdirektoratet sier: Automatfrimerker
(Valøren 2,90 var i salg først fra den 1.3.88 (ATM 3))

Fra og med utgivelsen av ATM 2 den 2.12.1980 var merker fra printeren i varig salg hos Postens filatelitjeneste. De solgte merkene over disk og pr. postordre.

I følge et internt skriv til de ansatte skulle denne ”printeren” være en helt vanlig FRAMA-automat, bortsett fra at den manglet ”innkapslingen”, altså den rødlakkerte ytterkassen av blikk. (kilde: W. Maassen / B. Weber ATM-Spezial Handbuchkatalog, 1988). Merkene fra printeren skulle være helt lik merkene fra andre automater. Alle er neppe helt enige i at de alltid var det. Automatene kuttet merkene med svakt buet kant oppe og nede. Printeren kuttet dem med rett kant – iallfall når kuttingen foregikk uten problemer - og det gjorde den som regel.

Farger

Da salget av merker fra «printeren» startet opp ved utgivelsen av ATM 2 den 2.12.1980, hadde filatelitjenesten selvfølgelig fått trykket opp en del merker på forhånd. I banken må de ha skiftet fargebånd fra lilla/røda til brunt/rødbrunt allerede før merkene kom i salg. For på filatelitjenestens FDCer fra denne dagen finner man noen merker som er lilla og andre som er brune. Ett lilla merke og ett brunt på en og samme FDC forekommer. Det var verdiene 0125 og 0180 som var i salg.

Videre må fargebåndet i printeren ha blitt skiftet fra brunt til karminrødt iallfall før 1.3.1987. Det er mulig at de etter utgivelsen av ATM 3 (FD 16.10.86), kan ha skiftet mellom brune og karminrøde fargebånd mer enn en gang, før de for godt gikk over til karminrøde fargebånd. (Se mer om skiftet fra brunt til karminrødt på siden for ATM 3).

Det ser ut til at man også i Norges Bank har drevet med etterinnfarging av fargebånd. Noen av merkene som filatelitjenesten har solgt, har en farge som kan være en blanding av lilla og brun.

Talltyper

Skifte av talltyper fra smale til brede i printeren: I 1988 – før 1.3. ?