Genimate-automater

Genimate-automatene, Inter Marketing PA-10 (1999 – 2002)

Disse automatene var produsert i Finland.

”Skjermbilder” og ”taster” Automatene arbeidet etter ”rør-skjermen–prinsippet”. Her ser du utgangspunktet, ”velkomstskjermen”, slik den trolig så ut etter portoforhøyelsen 1. 6. 2000. (Ved igangsettelsen den 11.6.1999 var det under ”Hurtigvalg” avbildet er merke til kr. 4,00).

(Meny 1)

Ved å sette fingeren på en av tastene på skjermen, fikk du opp nye menyer og kunne gjøre nye valg.

Tasten ”Brev innen Norge” Hvis du (utpå sommeren i år 2000) trykte på denne tasten, ville du få opp en meny som så omtrent slik ut (meny 2). Denne ar jeg laget med utgangspunkt i nesten uleselige kopier som jeg har fått fra Posten): Innland 20g A-post  4,20 1000g A-post  42,00 50g A-post  6,30 2000g A-post  180,00 100g A-post  8,00 250g A-post  15,00 500g A-post  26,50 B-post Total  0,00 Betale Angre Nå kunne du bestille merker ved å trykke på tastene. Ville du ha flere merker med samme beløp, måtte du trykke flere ganger på samme tast, tror jeg. La oss si du trykte på taster og bestilte 10 merker a kr 4,20 og ett til kr 8,-. Når du hadde gjort det, ville ”skjermbildet” endre seg til å se omtrent slik ut: (meny 3) Innland 20g A-post  4,20 20g A-post   4,20   10 stk 100g A-post    8,00   1 stk 1000g A-post  42,00 50g A-post  6,30 2000g A-post  180,00 100g A-post  8,00 250g A-post  15,00 500g A-post  26,50 B-post Total 50,00 Betale Angre Som du ser kom det opp en oversikt over bestillingene dine i den store firkanten midt i menyen. Totalen endret seg fra 0,00 til 50,00 som er summen du skal betale for de merkene du har bestilt. Hvis du ville ha noen merker for B-post i tillegg, måtte du trykke på tasten for B-post. Da fikk du opp et bilde som ligner på meny 2, men med portotakstene for B-post. Så var det bare å velge. Overgangen til B-post-menyen førte ikke til at bestillingen av A-postmerker forsvant. Maskinen husket den. (Men du kunne annullere en bestilling ved å trykke på ”Angre”). Når du var ferdig med bestillingen, kunne du trykke på ”Betale”. Deretter fikk du opp en meny som jeg bare kan vise en slags dårlig kopi av. Hvis kopien hadde vært bedre, ville du ha kunnet se at det at det står ”Betal” over 68,00 i det hvite feltet. (Meny 4) Du kunne betale ved å putte inn mynter i automaten, og hvis du betalte for mye, fikk du penger tilbake ”Tasten Brev til utland” Hvis du trykte på denne tasten, ville du få opp liknende menyer som for brev innen Norge. (Se meny 2). Men utenlandsmenyene inneholdt selvfølgelig portotakstene for sendinger til utlandet. Man kunne velge mellom forskjellige vektklasser og destinasjoner (Norden, Europa og andre verdensdaler) og mellom A-post og B-post. ”Tasten” for ”Prises med vekt” Hvis du satte fingeren på denne ”skjermtasten”, kom det opp et ”skjermbilde” som ba deg legge brevet/kortet på automatens vekt. Når du hadde gjort det, kom det opp en meny. Den lot deg velge A-post eller B-post.  Etterpå ville maskinen vite hvor postsendingen skulle hen, og du fikk opp en ny meny med valgmuligheter mellom Norge, Norden, Europa og andre verdensdeler. Når du hadde valgt en av de 4 mulighetene, regnet automaten ut portoen. ”Tasten” for ”Valgfritt frimerke” Hvis du trykte på denne tasten, kom det opp en meny med talltaster som ga det anledning til å trykke inn verdien for merkets/merkenes pålydende, for eksempel kr. 4,00. Noe mindre enn kr 3,60 var det ikke mulig å få maskinen til å registrere. Beløp over kr 200,- ble korrigert ned til kr. 200,-. ”Hurtigvalgtasten” Denne tasten kunne du bruke hvis du ville ha ett eller flere merker for et vanlig brev innenlands (0-20 gram). Disse merkene kostet kr. 4,00 pr stk. da automatene ble tatt i bruk i 1999, etter noen måneder ble det 4,20. Ville du for eksempel ha 5 slike merker, måtte du trykke 5 ganger på hurtigvalgtasten. Etterpå måtte du trykke ”Betale”, og fikk da opp ”Betalingsmenyen” (meny 4) Betalingsvansker og avrunding Men hvordan kunne du betale for eksempel kr 4,20 når 10-ørene var gått ut av bruk for flere år siden? Problemet lot seg løse. Det holdt hvis du betalte kr. 4,00. I henhold til de før nevnte forskrifter, så skulle nemlig beløp som kr. 4,10 og 4,20 rundes av nedover til nærmeste krone (kr. 4,-). (Beløp som 4,30 og 4,40 skulle rundes av oppover til 4,50). Den som i en engang bestilte 10 merker a kr. 4,20 måtte ut med kr. 42,00. Kjøpte du derimot ett og ett merke 10 ganger etter hverandre, slapp du unna mot å betale til sammen kr. 40,-….. Betaling og vekslepenger Du kunne ikke betale med sedler, men med de gangbare myntene 50øre, en-krone, femkrone, tikrone og 20krone. Hvis du betalte for mye, fikk du penger tilbake. Når du hadde betalt, ga automaten ut frimerke(r). ”Kr” og valør (her 3,60) ble trykket på i automatene Ruller med selvklebende etiketter av typen Termo Top E ble lagt inn i automatene som trykket ”Kr” og valør på merkene (Thermotrykk). Resten / merkebildet var trykt på forhånd i boktrykk av Willett A/S. Mer om thermotrykk («varmetrykk»): Merkenes papir var belagt med en varmeømfintlig overflate beregnet på thermotrykk. I automatene var det en liten nåleprinter. Nåla ble styrt elektronisk, oppvarmet elektrisk og etterlatte seg svarte avtrykk, eller «spor», når den kom i kontakt med det varmeømfintlige belegget på papiret. OBS! Merker med papir beregnet for termotrykk bør ikke utsettes for mye lys eller varme. De er lys- og varmeømfintlige. Kunne gi ut svært mange ulike pålydende valører 2574 forskjellige pålydende valører skal ha vært mulige – fra minste valør, 3,60 og oppover i 10-øresintervaller til kr. 260. Automatene ble først programmert med kr. 200 som høyeste verdi, men verdien ble forhøyet til 260,00 den 1.7.2001. Alle disse 2574 teoretisk mulige verdiene er selvfølgelig ikke kjent og heller ikke produsert. «Umulige» valører var likevel mulige Michels ATM-katalog for 2008/09 hevder merkene kom ut med pålydende verdier i 50-øres intervaller. Valører som 3,70  3,80  3,90  4,10 osv. skulle da være «umulige», men det er altså feil. Flere samlere, inkludert meg selv, trodde Michel hadde rett. Vi klarte iallfall ikke å få ut valører som 3,70  3,80 osv. Det kom antagelig av at vi ikke trykket i riktig rekkefølge på de rette tastene. (Automatene var ikke helt enkle å operere..). Overraskelsen var iallfall stor da vi, noen år etter at apparatene var tatt ut av drift, fikk se det vi trodde ikke kunne forekomme: Merker med valører som 3,70  3,80  3,90 4,10  4,30 osv. Jeg tror merker med slike valører må være temmelig uvanlige.  Innprogrammerte verdier for A-post og B-post Verdier som tilsvarte portotakstene for postkort/brev, A-post og B-post,  var innprogrammert i automatene og ble vist i forskjellige menyer. Alle vektklasser var tatt med, og likeså alle destinasjonsgrupper: Norge (innenlands), Norden, Europa og andre verdensdeler. Man kunne legge et brev på vekten, trykke A-post eller B-post og for eksempel Europa, så fikk man se hva brevet ville koste. Portotakster for pakker og rek. -brev var ikke innprogrammert. Kvitteringer Frama-automatene (1978-1997) ga aldri fra seg noen kvitteringer. Det gjorde heller ikke Genimate-automatene da de først ble tatt i bruk i juni i1999.  Etter en oppgradering i desember 1999 fikk imidlertid Genimate-automatene et opplegg for utstedelse av kvitteringer. Flere opplysninger om selve kvitteringene finner du under ATM 4. Poststeder med Genimate-automater bare på 4 steder - alle i Oslo-området De tre poststedene Grünerløkka, Rodeløkka og Egertorget fikk en automat hver. Alle disse poststedene ligger i Oslo. Første salgsdag var 11. juni 1999. Våren 2000 fikk også Sandvika posthandel en slik automat. Bruken av Genimate-automatene tok slutt en gang i 2002. Vi vet ikke akkurat hvilken dag som var den siste. Automat på Rodeløkka også i 2001 Ifølge Norgeskatalogen (2010-utgaven) ble automaten på Rodeløkka ”tatt ned våren (?) 2000.”  Dette kan neppe stemme. Hvis det likevel skulle være rett, må den i så fall ha blitt satt opp igjen senere. En ATM-samler melder at han kjøpte merker fra automaten på Rodeløkka både i august 2000 og i april 2001. Han har merke på brev fra august 2000 og kan vise kvitteringer fra 24.8.2000 og 30.4.2001. Det er automaten på Rodeløkka som selv har utstedt kvitteringene. Dette må vel også bety at automaten som ble satt opp i Sandvika våren 2000, ikke var samme apparat som automaten på Rodeløkka. Jfr. MP 05.09.10, RS 07.09.10