Litt posthistorie

Litt fra posthistorien

Om postautomasjon, kort og overfladisk

Detalmo di Brazzas og Chr. Kahrs automater

Disse automatene kunne innkassere betaling (mynter) fra kundene og sette avtrykk på brev og kort i bytte for betalingen. Avtrykkene viste at porto var betalt. Automatene var de første i verden i sitt slag. Avtrykk viser vi her:

1. Di Brazza, 1897, New York Avtrykket hadde fiolett farge	2.. Chr. Kahrs, 1900 Christiania (Oslo). Farger: Grønn (5 øre) eller rød (10 øre)

  

To brev med avtrykk fra en automat oppfunnet av italieneren Detalmo di Brazza, er kjent. Apparatet var i prøvedrift i New York noen måneder i 1896/97. Di Brazzas apparat var ingen frimerkeautomat, for det var ikke frimerker apparatet ga fra seg.

Det er fortsatt uenighet om hvilken status avtrykkene fra di Brazzas apparat hadde. Var de virkelig godkjent som fullgod og endelig frankering av postmyndighetene? Så vidt meg bekjent, finnes det ikke noe dokument som viser at myndighetene i New York eller USA uttrykkelig har godkjent avtrykkene. Statusen er fortsatt uavklart. Man kan flere steder lese at «det gjenstår mye forskning om di Brazza-automatene og brevene fra dem».

I Oslo ble det allerede i 1900 satt opp en automat til hjelp for kunder som ville ha sine brev frankert. Automaten var oppfunnet av nordmannen Chr. Kahrs. Den var heller ingen frimerke- eller frankeringsautomat. Avtrykkene fra apparatet viste at porto var betalt, men var ikke godkjent som gyldig frankering. Når postmannen fant et brev med avtrykk fra automaten, skulle han ta fram et frimerke og lime det på brevet. Så var det endelig frankert. Betaling for frimerket kunne postmannen finne i automatens myntkasse.

RS 15.11.2013

Verdens første frankeringsmaskin er i Postmuseet på Maihaugen

En frankeringsmaskin er en maskin som kan sette et gyldig frankeringsmerke på en postsending.

Verdens første frankeringsmaskin er norsk, og ble tatt i bruk i Norge i 1903. Det hevder iallfall Postmuseet som er en faginstansen vår når det gjelder posthistorie. Maskinen var oppfunnet av lofotværingen, Karl Uchermann. Poststyrelsen godkjente avtrykket fra maskinen som gyldig frankering for postsendinger innenlands i Norge. Godkjenningen ble bekjentgjort i «Cirkulære fra Den Kongelige Norske Regjerings Departement for de offentlige arbeider, Poststyrelsen» nr. 19 av 6. mai 1903.

Godkjenningen førte til at man fått en maskin som virkelig kunne frankere brev og kort – en frankeringsmaskin.

15. 6. 1903 var første dag for gyldig avtrykk fra denne maskinen, men vi kjenner ingen brev, kort eller andre sendinger med så tidlige avtrykk.

Et brev med stempel 19. 6. 1903 er det tidligste jeg kjenner til:

Postverket har stemplet brevet ved mottakelse den 19. 6. 1903. Et nytt stempel (for utbringelse?) er påført neste dag, den 20.6.03.

Uchermann fikk fremstilt 7 maskiner. Det var Krag Maskinfabrik i Kristiania (Oslo) som laget dem. 4 ble brukt på postkontorer og 3 i private firma i Kristiania (Oslo). Den siste av Uchermanns maskiner gikk ut av bruk den 2.1.1905. Avtrykkene fra Uchermanns maskiner viste ingen dato. De skulle stemples på samme måte som frimerker.

I 1926 ble det åpnet for alminnelig bruk av frankeringsmaskiner i Norge, og etter hvert er svært mange slike maskiner blitt tatt i bruk – i Norge som i resten av verden. Mange forskjellige firmaer har laget slike maskiner. Jeg nevner Krag Maskinfabrik, Hassler, Francotyp, Pitney Bowes og Frama AG.

Maskinene kan sette frankeringsavtrykk direkte på konvolutter og på etiketter/lapper som kan limes på konvoluttene eller postsendingene.

I filatelien er det ikke vanlig å regne avtrykk fra frankeringsmaskiner for frimerker.

RS 15.11.2013

Frankostempler fra frankeringsmaskiner

Etter en til ble det tatt i bruk frankeringsmaskiner med klisjeer som kunne sette - ikke bare et frankeringsavtrykk, men samtidig også et datostempel - på brev og andre postsendinger. Slike avtrykk, som viste både frankeringsmerke og datostempel, ble kalt frankostempler. De var gyldige til frankering bare på den dagen datostempelet viste og på den "første etterfølgende virkedag".

Til forskjell fra frankostemplene viser ikke frimerker noen slik påtrykt dato som begrenser deres gyldighet til bare et par dager. Frimerker skal stemples. Frankostempler skal ikke stemples. Frankostempler er frankeringsmerker (fra frankeringsmaskiner), men frankostemplene er ikke frimerker.

"Skrankemaskiner". Frankeringsmaskiner ved skrankene i postkontorer

Det var ikke bare private firmaet som skaffet seg frankeringsmaskiner.

Slike maskiner har lenge vært i bruk også ved skrankene i Posten/ postverket. De har brukt maskiner av forskjellige fabrikater; f.eks. maskiner fra Krag Maskinfabrikk, Pitney Bowes, Francotyp og Frama. Skrankemaskiner har de fremdeles, både på postkontorer i PiB.

Her ser du et avtrykk fra frankeringsmaskin med nr. 3660; en skrankemaskin som var brukt på Gamlebyen pakkepostkontor i Oslo.  Avtrykket kommer fra en Francotyp-maskin og er det vi kaller er frankostempel. (Med ett og samme slag har maskinen satt et datostempel fra Gamlebyen Pakkepost til venstre og et frankeringsmerke, kr. 2,00, til høyre i avtrykket): 

Avtrykket er fra den 14.4.83. I flg. postreglementet var det altså bare gyldig som frankering den 14.4.83) og på den "første etterkommende virkedag". 

Og her har du et frankostempel fra Bergen Postkontor den 15. 10. 82. Det kommer fra en Pitney Bowes - maskin.

Frankeringsmerker fra skrankemaskiner med elektronisk databehandling

Elektronisk databehandling (EDB) ble tatt i bruk i en av postverkets skrankemaskiner den 1.12.78. Maskinen ga ut frankeringsmerker. Den kunne også regne/summere  og lett vise summen av for eksempel dagens salg.  Maskinen var styrt av en mikroprosessor og kunne lagre data og utføre elektronisk databehandling. Den var produsert av firmaet Frama AG i Sveits, og sirkulerte på prøve mellom flere postkontorer i Oslo.

Merkene var først lilla (fra 1.12.1978), siden brune.

Merkene fra maskinen viste landsnavn, pålydende verdi, dato og klokkeslett. I flg. postreglementet var slike merker/avtrykk kun gyldige til frankering på den dagen som avtrykket viser og på den første etterfølgende virkedag. Slike merker annullerer altså seg selv etter et par dager og skal ikke stemples. Det er ikke vanlig å regne slike merker for frimerker.

RS 18.3.2011

Frankeringsmerker fra laserprintere

Den 1.4. 2016 startet Posten opp med bruk av datastyrte laserprintere som kunne skrive ut frankeringsetiketter:

Flere hundre printere er tatt i bruk, noen i postkontorer, noen hos Post i butikk og noen i private firmaer. 

Etikettene viser både frankeringsverdi og en dato. De er selvklebende og kommer ut av printerne uten underlagspapir. De egner seg ikke for oppbevaring i selvklebende og "postfrisk" tilstand, men bør brukes med èn gang, fortrinnsvis på den dagen stempelet viser. 

Etikettene kan sidestilles med merker fra frankeringsmaskiner, og kan etter min mening med rette  kalles for frankostempler (De har tidsbegrenset frankeringsgyldighet).

Å kategorisere disse merkene fra laserprinterne som automatmerker / automatfrimerker, er neppe god ordbruk. Printerne er ikke automater og blir heller ikke styrt av automater. Postkundene kan ikke operere laserskriverne på egen hånd. De må ha hjelp av post- eller butikkansatte (i PiB). Printerne skal gi ut merkene - ikke til kundene - men til postbetjenten/butikkbetjenten som står på innsiden av skranken. Merkene er selvklebende og har ikke underlagspapir. Opplegget går ut på at den ansatte straks skal klebe merket ("etiketten") på brevet eller den postsendingen som kunden har levert inn.

Portoetiketter - og avtrykk med tekst "Porto å betale" fra Postens skrankesmaskiner

Å bruke ordet portoetikett om etikettene fra laserprinterne, kan kanskje føre til misforståelser.
Ordet portoetikett har lenge vært brukt om noe annet, om slike blå, røde og grønne klebelapper som du kan se her:

Portoetikettene kommer ikke fra frankeringsmaskiner, men blir trykt opp i blokker eller på rull.

Slike etiketter brukte Postverket/Posten når de skulle kreve inn porto/"straffeporto" for ufrankerte og underfrankerte sendinger. I Norgeskatalogen Postal kan du finne mer om Portoetiketter på side 263 flg.

Ved  enkelte postkontorer hadde de skrankemaskiner ("frankeringsmaskiner" med ny klisjè) som trykte teksten "Porto å betale". Minst 16 poststeder skal ha hatt slike maskiner. Se artikkel av Sven Andersen i NFT 10/1998 side 12. Disse maskinene ble brukt av Posten/Postverket ved behandling av postlagte sendinger som var for lite frankert.

Avtrykk fra skrankemaskin med tekst "PORTO å betale"

Her ser du et avtrykk med teksten "Porto å betale" fra en skrankemaskin som sto på hovedpostkontoret i Bergen. 

Maskinen ble etter hvert i praksis brukt både på ufrankerte/underfrankerte sendinger og på vanlige brev og kort som kundene leverte inn i postluka til helt vanlig frankering.

Hvis du fikk et brev med påtrykk "Porto å betale kr 2,00" fra denne maskinen, så var det altså kanskje ikke alvorlig ment at du skulle betale kr 2,- til Posten.

Frimerkeautomater

Med frimerkeautomater mener jeg apparater som gir ut frimerker direkte til postkunden etter å ha mottatt betaling eller registrert dekning for merkenes portoverdi. Frimerker fra automater kaller vi automatfrimerker eller kort og godt automatmerker (atm). 

I automatene kan selgeren legge inn:

1. Frimerker som er fiks og ferdig opptrykt på forhånd - og la kjøperen få slike merker ut igjen når han har betalt. Eller:

2. Man kan legge inn papir/en  papirrull og la automaten trykke på en frankeringsverdi - og eventuelt mer - før den gir frimerket ut til kjøperen.

1. Automater med frimerker som var trykt opp på forhånd

De første i verden

De første frimerkeautomatene ble tatt i bruk i begynnelsen av 1900-tallet. Mange mener at verdens første frimerkeautomat ble oppfunnet av Robert Dickie. Han var født i England i 1876, men flyttet til New Zealand. Dickie tok patent på en frimerkeautomat og fikk bygget en modell, men postverket på New Zealand ville ikke bruke apparatet.

Dickie kjøpte frimerker fra posten, la merker i automaten sin og lot publikum slippe til. Dette ble en slags privatdrevet frimerkeautomat. Kundene fikk ut vanlige ferdigtrykte frimerker (fra ruller) etter at de først hadde puttet inn mynter i apparatet. Automaten ga fra seg sine første merker i Wellington på New Zealand i juni 1905.

I 1907 stilte Dickie opp en av automatene sine i lobbyen i The House of Commons («Underhuset») i London. Nå kunne underhusmeddlemmene kjøpe seg frimerker fra en automat uten å måtte gå til postskranken der det gjerne var kø. Postverket i England og mange andre land fattet etter hvert interesse for Dickies frimerkeautomater. I 1938 var 18000 Dikie-automater i bruk bare i Storbritannia. I tillegg var et ukjent men stort antall i bruk i andre land.

Norge

Allerede i 1907 startet posten opp med prøvedrift av frimerkeautomater i Norge, først i Oslo. Ruller med ferdigtrykte frimerker ble lagt inn i automater. Så kunne postkundene kjøpe vanlige, ferdigtrykte frimerker mot først å legge inn mynter. Ferdigtrykte frimerker levert fra automater har vært å få i verdiene 5, 10 og 25 øre. Over 100 automater var periodevis i bruk i 1940-, 1950- og 1960-årene. Salget fra disse automatene tok slutt i 1967.

Rullemerker / automatmerker

Automatmerker kommer, iallfall vanligvis, fra ruller, og vi kan da regne dem som en slags rullemerker. Men det fins mange rullemerker som ikke har vært i automater og som derfor ikke kan kalles automatmerker.  Mange rullemerker kommer fra ruller som Posten har produsert for bruk i frimerkepåsettingsmaskiner eller spesielle holdere for storforbrukere.  Da disse maskinene eller holderne ikke er automater (apparater som gir ut merker etter å ha mottatt betaling), kan vi ikke kalle merkene fra dem for automatmerker.

I våre dager kan selvklebende merker på rull kjøpes på alle postkontorer. Slike merker vil noen kunne kalle for rullemerker, men de er ikke automatmerker.

Automathefter

Ferdigtrykte frimerker i hefter har også vært å få fra automater. Det siste automatheftet ble laget i 1979.

RS 18.3.2011

2. Automater som selv trykker frimerkene eller frimerkenes pålydende verdi

Frimerkeautomater med elektronisk databehandling

Norges 5 første frimerkeautomater med elektronisk databehandling ble tatt i bruk den 2.12.1978. De ga merker av typen ATM1. En prinsipiell nyhet ved disse automatene var at de ikke bare kunne gi ut merker, men de kunne trykke dem også – og det i mange ulike pålydende verdier.

Automatene var laget av FRAMA AG i Sveits. De hadde bl.a. en mikroprosessor, et lite display / et lite ”vindu” / en liten ”skjerm” som kunne vise tall og bokstaver, for eksempel 0500 hvis det var lagt inn mynter for 500 (øre) og PAP hvis maskinen mente den kunne gå tom for papir. Maskinen kunne lagre data, summere og vise for eksempel beløpet for dagens salg.

Senere har vi fått elektroniske automater produsert av Genimate, Newvision og aCon / Ganket AS. I disse automatene blir det lagt inn ruller av merker med ferdigtrykt motiv. Tallene for pålydende verdi blir påført av automatene når kundene har betalt.

Merker fra slike automater (automatmerker / automatfrimerker) er hovedemnet for dette nettstedet.

RS 18.3.2011

                                 

til atmprisliste på google docs